Forfatterøkonomien

..eller kunstnere slites mellom konvensjonelle markeder. Torget er ikke lenger sjappa på hjørnet, den ble for dyr i drift og det er helt riktig. Både for husleie og for forfatter som skal betale for distribusjon og publisering mm.

Kanalene for en forfatter eller musiker bør for egen del ikke begrenses fysisk. Skjønt, kommersialiseringen er annerledes, kanskje, men for en «murbrekker» eller omvendt, en rookie, er dette det samme – forlagene velger sine egne, her må en trekke opp ermene og lobbyere, gjøre arbeidet selv! Volumet kan bli negativt, det er penga som betaler froksten for de fleste, men netto per solgte item vil øke uten at jeg tør sette mål for break even

Arne Krokan harselerer reflektert over dette her.

For å bruke de to eksemplene forfatter og mer generelt kunstner er det romantiseringen om rødvin, alene med ideer og usikker inntekt som treffer meg. Er man først innenfor og har et produkt som selger, er det lett å sette dette opp i en industriell økonomi. F.eks ved å bruke eksisterende inftastruktur for distribusjon, informasjonsteknologi for automatisering av dette. Forutsetningen er at gutta blir så dyktige at de kan bestemme tilgagen selv og prisen deretter.

Da hjelper det ikka å være sulten til frokost

 

E

Online Courses

MOOC er et onlinekurs, gratis og uforpliktende, basert på bruker-input og daglige tilbakemeldinger/posts fra administratorer, gjesteforelesere, professorer med flere.

MOOC bryter med tradisjonelt opplegg for høyere utdanning; hva skjedde med «samordna opptak», minstekrav og «påmeldingsavgift». Hva med kvalitetssikring av innhold, pensum, samt dem som presenterer og «avlærer» seg kravene fra utdanningsforbundet? Hvem betaler i bunn og grunn for denne kvalitetssikringen?

Det er mange spørsmål som kan stilles når man er uvitende om vår konvensjonelle skole og de som tilbys gratis over nettet.

Ved MOOC som utdanningsinstitusjon kan man selv velge hva man vil høre og delta på, det er et forum; man blender inn og samarbeider med gruppene av likesinnede, veksler kunnskap – i bunn og grunn på samme måte som gamleskolen. Offline. Dersom ingen gir input til «pensum» gjennom «klassen», gir dette ditto lite i output for de mange.

Forskjellen ligger blant annet i at onlinekurs er globale og dermed nedslagsfelt for kunnskap veldig annerledes enn vanlig skole. Sammen er vi bedre.

Hvorfor skal ikke høyere utdanning legges opp nærmere denne måten for kommunikasjon, også i Norge – mer kunnskap, mer til studentene? Hva er fremtidens læringsarena?

 

Papir er ut, bytes er in. De biter heller ikke

Tidens tann spiser, tygger og sender Dagbladet´s papirutgave rett i skåla.

Sjekk arne krokan´s blogg og få hans betraktinger om hvorfor og ikke minst; hvordan komme seg ut av uføret. Hvem vil vel havne i skåla?

Blant konkurrentene til løssalgsavisene er alle oss med blogg. Alle kan publisere, omtrent hva man vil, når man måtte føle for det. Alt er søkbart.

Hvorfor søke etter denne bloggen? Hvorfor søke etter noe – via nettet?

I gamle da´r hadde man ikke valget mellom å søke eller spørre via Google eller Yahoo. Da spurte man far sin. Gikk over tunet, til de gamle; «far, jeg trenger råd – hvordan få avlingen til å spire nå i dette regnet, jeg er redd alt blir vasket bort» (det regner vann-vittig i Haugesund ikveld).

Selv er jeg elendig på å så i bløt jord, jeg vet ikke svaret, men jeg antar det er et uheldig tidspunkt. Imidlertid vet jeg at via nettet trenger vi ikke gå til far, naboen eller noen som helst. Vi tregner ikke finne på noe whatsoever:

Andre har gjort det før.

Og publisert det.

Via blogg.

Altså blir jeg lat. Hvorfor bruke tid på å så i bløt jord hvis jeg vet det blir rævva utfall likevel. I søken etter informasjon behøver vi ikke være kreative, resonnerende og besluttsomme, det faller bort og viskes ut. Dette er et tankekors som jeg lar henge. Siden det er mandag, 1ste dagen i uken

Økt mobilitet og tilgjengelighet gir nye krav til ansatte

Etter å hatt en fantastisk bra workshop på jobb idag med temaet økt kvalitet i leveransen, satt jeg med aksjonen: «the perfect team», hva skiller gode team fra de mindre gode?  Jeg var godt over barnehagens veiledende stengetid da jeg kom meg ut av møtet, og var heldig at min samboer kunne hente de små. Vi er et godt team.

Jeg har ikke kommet til bunns i problemstillingen fra workshoppen enda, jeg er fremdeles på stadiet for innsamling av data og samtaler med gode teambyggere for en felles platform.

Det som fremgår er, ikke overraskende, teamets samlede basis for å tilfredsstille leveransen teknisk og kommersielt og like viktig deres sosiale evner og tillit mellom deltagerne.

Ekstra interessant var dette med tillit etter at jeg kom over en artikkel som berører arbeid fra professor Tian Sørhus fra UiO og TV;

http://www.tu.no/jobb/article291561.ece

Han roper et varsku for at tillit mellom arbeidsgiver -og taker er iferd med å viskes ut, dette selv i den desentraliserte skandinaviske ledelsesmodellen. Grunnen hevdes å være

a) digital transformasjon som visker ut grensen mellom privatliv og jobb. Man er tilgjengelig over alt, når som helst.

b) økt tillit og fleksibilitet gir ledelsen vanskelige kår for måling av den ansatte. Personlige KPI´er og benchmarking trengs for å møte krav om økt produktivitet, noe som skal styres av ledelsen, det er ikke tillit.

Jeg vil ikke skryte på meg at vi hjemme er et perfect team, men tilliten oss imellom er god, vi er trygge på at begge setter barna høyt, men at man kan bruke tiden effektivt også på jobb siden vi har digital hjelp; jeg synes skremmeskuddet fra Sørhus likegjerne kunne vært snudd på hodet som positivt.

Jeg har gjennom kurset jeg deltar i, a»teknologiendring og samfunnsendring», blitt bevisst på å være betinget positiv til tekniske nyvinninger som Sørhus adresserer. Dette er en del av hverdagen og det har det vært lenge. Jeg er av generasjonen som gjerne jobber 10timer for å få fullført oppgavene jeg er satt til, men ikke 8-16  (7-17) om jeg får velge.

Espen

Uintenderte effekter

Nå briefer jeg med det første «faguttrykket» fra kurs/SOS6501; en uintendert effekt av gårsdagens kurs gjorde at jeg ikke kom meg på kursmiddag igår kveld sammen med en rekke interessante kurskolleger. Jeg liker både mat og prat og alt lå til rette; Istedet ble jeg med 500 venner på twitter på en heidundrende kveld der vi, på skyer, danset på iPlay, hang på Flickr og rundet av med en irish coffee på coffeccup.com. Denne effekten så jeg ikke komme da jeg meldte med på kurs. Jeg må venne meg til smaken